Menneskerettigheter.info


             
- Informasjon om                                          menneskerettigheter


             - Kritisk søkelys på                                       menneskerettighetenes stilling i                   Norge

Et blind øye til etnisk forfølgelse i Sør- Afrika

Ingen ble overrasket i Sør- Afrika da ANC vant en forutsigbar seier i det første valget etter Mandelas død. Det er lite trolig det blir noen store endringer i et land som roter seg inn i den ene korrupsjonsskandalen etter den andre, og som nå har det som kan kalles verdens drapshovedstad.  Det ser også ut til at landets økonomi er på vei inn i en kaostilstand.

Og en ting som det heller ikke ser ut til at vil endres det nådeløse antllet drap på hvite mennesker utført av negre. Rundt 50 mord finner sted i Sør- Afrika hver dag og ifølge Genocidewatch er rundt 20 av disse ofrene hvite, mens gjerningsmannen er en neger. Dette er  et grovt uforholdsmessig tall for en minoritet som utgjør bare ni prosent av den totale befolkningen. Mange boere (det hvite folkeslaget som bosatte seg i Sør-Afrika på 1600-tallet) velger også å flykte fra landet fordi de frykter et hvit blodbad i fremtiden agitert frem av politikerne som legger skylden på "de hvite".
Det startet i 1994 da den hvite minoriteten gav fra seg makten etter press fra det internasjonale samfunnet. Siden da er rundt 70 000 hvite blitt myrdet. Nøyaktige tall på dette er vanskelig å komme med fordi politiet har sluttet med å skrive om rasebakgrunn i kriminalstatistikken. 

Etnisk hat er en klar motivasjonsfaktorfaktor i mange av disse drapene. På åsteder kan man ofte finne graffiti som " Kill the Boer » i blod, for å nevne et eksempel. En del ofre er også blitt torturert og pint til døde med metoder vi ikke vil gå nærmere inn på. Det gjennomsnittlige offeret er en eldre person. Trolig på grunn av at mange yngre hvite har tilpasset seg situasjonen og tatt forhåndsreglere, eller rett og slett forlatt landet. På dagen da Mandela døde, ble en 84 år gammel Afrika kvinne ranet i sitt eget hjem. Hun ble druktnet på sitt eget baderom av ranerne som holdt hodet hennes under vann i badekaret. 

Enkelte krefter forsøker å  overse historiene om denne forfølgelsen. Kriminalitet er høy for alle i Sør- Afrika sies det. Dette stemmer også, det er minoriteten av de tidligere makthverne som har størst grunn til å føle seg utrygge. Samtidig drysser pengene fra internasjonale vestlige hjelpeorganisasjoner over landet, uten at det sies noe om situasjonen til innbyggerne med europeiske røtter. 


Men det er en liten gruppe mennesker i Sør-Afrika som har fått det stadig bedre, og som passert vesten i levestandard. Dette er de forretningsmennene som har relasjoner til ledelsen i ANC. Gjerne folk som på en eller annen måte kan hevde eller påstå at de støttet ANC helt fra starten av. I alle fall litt.  
Coleman brødrene er eksempler på slike. Jøden Colin Coleman er leder av Goldman Sachs Sør- Afrika, og har hjulpet landet med gunstige dollarlån, samt fått mye igjen for dette. Hans sosialistiske bror Neil var med på å sette opp og lansere "Confederation of South African Trade Unions" og er en høytstående tjenestemann. At folk av jødisk avstamning har fått mye makt i landet kan forklares med at de har fått i pose og sekk: De styrte sammen med de hvite under apartheid-tiden. Men etter 1994 har klart å fremstille seg selv som folk som kjempet mot apartheid sammen med negrene. De har altså unngått å bli rammet av det samme hatet som hvite opplever, ved å dyrke sin egen offerrolle samt dyrke en overdrivelse av sin egen innsats. 

Det har nå også dukket opp politiske grupper ledet av negre som gjennomskuer dette, og kaller det manipulasjon. Tidligere i år skrev en parlamentarisk gruppe en erklæring om solidaritet med det palestinske folk. Videre ble det foreslått regler lignende de noen forsøker å innføre i Norge om boikott av israelske varer.  Det jødiske samfunnet reagerte på dette som sinte veps, og  kalte dette " en kapring av stortingsprosessen framdrevet av spesielle interessegrupper " . Erklæringen ble dermed betydelig moderert. 
Johannesburg vil snart bli velsignet med åpningen av det ultimate internasjonale symbolet på jødisk lidelse. Et Holocaust-museum i en splitter ny bygning ved Jan Smuts Avenue. Dette vil da være det tredje av denne typen som blir åpnet i Sør-Afrika , og for alle skoler vil det være pålagt å besøke museet. Vi går ut i fra at åpningssermonien vil være overdådig.