Menneskerettigheter.info


             
- Informasjon om                                          menneskerettigheter


             - Kritisk søkelys på                                       menneskerettighetenes stilling i                   Norge
 

Overgrep i psykiatrien

- Tvangsmedisinering og frihetsberøvelse
Den norske stat synes det er helt greit å sperre deg inne og detaljstyre livet ditt på ubestemt tid. Dersom en psykiater påstår at det er "nødvendig" og "bra for deg". 

Norge er det landet i Europa som tvangsinnlegger flest mennesker i forhold til folketallet. Hvert år blir over 10 000 mennesker utsatt for denne frihetsberøvelsen. Mange av de blir tvangsmedisinert. Kritikere har i årevis hevdet at flere av disse tvangsinnleggelsene er unødvendige og dermed i strid med menneskerettighetene. Folk som har undersøkt dette nærmere hever dessuten at flere av de innlagte ikke er psykisk syke på noen som helst måte.

Det påvist flere grove brudd på menneskerettighetene ved psykiatriske institusjoner i Norge. Lovbrytere har et atskillig sterkere rettsvern enn de som blir tvangsinnlagt. Forklaringen på dette er at det fra samfunnets side virker naturlig å være mindre kritisk til overdreven bruk av makt når dette skjer i en påstått god hensikt.

Omfattende overgrep.

Her er noen eksempler på ting som forekommer i psykiatrien i Norge:

- Psykologen forteller pasienten at han har en psykisk sykdom. Pasienten er uenig og blir, forståelig nok, provosert og sint. Psykologen skriver derfor at pasienten dessuten er ustabil og bør innlegges.      

- En rik eldre mann blir tvangsinnlagt på grunn av ting familien forteller om ham. Familien har jobbet for innleggelse fordi de var redd for at han skulle gi bort deler av arven til veldedige formål.  

- En person blir tvangsinnlagt og medisinert med begrunnelse om at han skal helbredes og bli frisk igjen. Han blir isteden betydelig sykere enn han var på forhånd.

- Pasienten får medikamenter som gjør vedkommende sløv og passiv. Ikke fordi det er bra får vedkommende på noen måte, men fordi personen  blir lettere å ha med å gjøre for de ansatte. 

- Under tvangsinnleggingen bistår politiet, og personen påsettes håndjern. Ikke fordi personen regnes som farlig, men kun fordi politidistriktet har dette som en rutine ved tvangsinnleggelser.  

- En pasient klager på tvangsmedisineringen, men når klagen behandles i kontrollkommisjonen er pasienten neddopet og derfor ute av stand til å argumentere. 

- Pasienten får elektrosjokkbehandling, mot sin vilje. 

- Pasienten som utsettes for tvang blir ikke informert om sine rettigheter og muligheten til å klage. 

- Det legges sterke restriksjoner på telefonbruk, kontakt med pårørende, og muligheten til å ha et seksualliv.  

Innesperring

De kaller det for "skjerming". Noe de gjør for å beskytte personen mot verden utenfor. Norsk forskning viser at det er store likheter mellom skjerming og isolering.  Siden 1997 har Den europeiske torturkomitéen oppfordret de europeiske stater til å redusere bruken av skjerming. Dette ser det ut til at norske myndigheter velger å se bort i fra. Hvis de senere ikke klarer å bevise at den innesperrede er psykisk syk, kan de ordne dette ved å gi kraftige medisiner, slik at personen virkelig blir psykisk syk. Mange av de som er psykisk syke i dag, er det på grunn av den behandlingen de får. 

Hva er en psykisk lidelse?

Hva slags folk som regnes som psykisk syke har variert gjennom tiden. For noen tiår siden ble folk regnet som psykisk syke og behandlet fordi de var homofile. I Sovjetunionen risikerte folk som protesterte mot myndighetenes politikk å bli tvangsinnlangt. De opererte med en egen diagnose for folk som har en sykelig trang til å motsi myndighetspersoner og nekter å tilpasse seg. Folk med vanskelig identifiserbare somatiske sykdommer, for eksempel allergier, har alltid vært i faresonen. 

I dag har man blant annet en egen diagnose for barn som er mer aktive en normalt (ADHD). Hvis man er unormal på den måten at man for eksempel er født med et unormalt sterkt følelsesliv, eller er uvanlig kreativ eller impulsiv risikerer man også slik forfølgelse.  

Juklerød-saken - Forfølgelse fra de lokale myndighetene
At tvangsinnleggelse kan brukes for å fjerne brysomme personer er, Juklerød saken et eksempel på. I 1968 ble Arnold Juklerød valgt til å lede en aksjon mot nedleggelse av Holtane skole i Kragerø, hvor hans yngste datter skulle begynne. Han hevdet at nedleggelsen var i strid med loven, anskaffet seg skrivemaskin og sendte avisene mange leserbrev.
Tre år etter foreldreaksjonen endte en konflikt med kona med at han ble tvangsinnlagt i psykiatrien 22. november 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0. Religiøs kverulanttype», og ble tvangsmedisinert med legemidlene Trilafon, Akineton og Peragit.
Det var altså paranoide vrangforestillinger når han hevdet at kommunen brøt loven, og det var derfor nødvendig å dope ham ned. 
Juklerød kjempen et lang og hard kamp for å bli sluppet ut og bli friskmeldt. Først i 1995 innrømmet skolemyndighetene at de hadde brutt loven i saken og at de hadde hevdet Juklerød var sinnsyk for å avfeie kritikken.  

I dag hevdes det at Juklerød var frisk før tvangsinnleggelsen. En kommisjon som ble nedsatt i 1988 hevdet at han i verste fall led av en "symptomfri sinnssykdom" (hva nå det er).



Hva sier den Europeiske menneskerettighetskommisjonen?

ARTIKKEL 3 
Forbud mot tortur 
Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

ARTIKKEL 5 
Retten til frihet og trygghet 
1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov: a. lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol; b. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt; 8 9 c. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det; d. frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet; e. lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere; f. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering. 
2. Enhver som blir pågrepet, skal straks bli underrettet på et språk han forstår, om grunnene til pågripelsen og om eventuell siktelse mot ham. 
3. Enhver som blir pågrepet eller berøvet friheten i samsvar med bestemmelsene i avsnitt 1.c i denne artikkel, skal straks bli stilt for en dommer eller annen embetsmann som ved lov er bemyndiget til å utøve domsmyndighet, og skal ha rett til hovedforhandling innen rimelig tid eller til løslatelse under saksforberedelsen. Løslatelse kan gjøres betinget av sikkerhet for frammøte ved hovedforhandling. 
4. Enhver som er pågrepet eller berøvet sin frihet, skal ha rett til å anlegge sak slik at lovligheten av frihetsberøvelsen raskt skal bli avgjort av en domstol, og at hans løslatelse blir beordret dersom frihetsberøvelsen er ulovlig. 5. Enhver som har vært offer for pågripelse eller frihetsberøvelse i strid med bestemmelsene i denne artikkel, skal ha rett til erstatning som kan inndrives.

ARTIKKEL 6 
Retten til en rettferdig rettergang 
1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlig orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser
Det er blitt foreslått lovendringer i Norge som begrenser denne tvangsbruken. Foreløpig er de blitt forkastet. Det er blant annet blitt foreslått et absolutt forbud mot tvangsmedsinering av pasienter som aktivt motsetter seg medisinering. Forslaget ble tidd i hjel, og motarbeidet av de som utfører overgrepene.

ARTIKKEL 8 
Retten til respekt for privatliv og familieliv 
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.


Tips til videre lesning: 

Boken «Overgrep i psykiatrien» av menneskerettighetseksperten Gro Hillestad Thune tar for seg 70 pasienthistorier som Thune mener illustrerer brudd på grunnleggende rettigheter. Boken forteller om overgrep mot pasienter på en måte som mange av oss vil føle ubehag ved å lese. Boken konkluderer med at det er sannsynlig at Norges praksis ville ha blitt dømt i Strasbourg.
Den norske stat synes det er helt greit å sperre deg inne og detaljstyre livet ditt på ubestemt tid. Dersom en psykiater påstår at det er "nødvendig" og "bra for deg". 

Norge er det landet i Europa som tvangsinnlegger flest mennesker i forhold til folketallet. Hvert år blir over 10 000 mennesker utsatt for denne frihetsberøvelsen. Mange av de blir tvangsmedisinert. Kritikere har i årevis hevdet at flere av disse tvangsinnleggelsene er unødvendige og dermed i strid med menneskerettighetene. Folk som har undersøkt dette nærmere hever dessuten at flere av de innlagte ikke er psykisk syke på noen som helst måte.
Det påvist flere grove brudd på menneskerettighetene ved psykiatriske institusjoner i Norge. Lovbrytere har et atskillig sterkere rettsvern enn de som blir tvangsinnlagt. Forklaringen på dette er at det fra samfunnets side virker naturlig å være mindre kritisk til overdreven bruk av makt når dette skjer i en påstått god hensikt.


Omfattende overgrep.

Her er noen eksempler på ting som forekommer i psykiatrien i Norge:

- Psykologen forteller pasienten at han har en psykisk sykdom. Pasienten er uenig og blir, forståelig nok, provosert og sint. Psykologen skriver derfor at pasienten dessuten er ustabil og bør innlegges.   
   
- En rik eldre mann blir tvangsinnlagt på grunn av ting familien forteller om ham. Familien har jobbet for innleggelse fordi de var redd for at han skulle gi bort deler av arven til veldedige formål.  

- En person blir tvangsinnlagt og medisinert med begrunnelse om at han skal helbredes og bli frisk igjen. Han blir isteden betydelig sykere enn han var på forhånd.

- Pasienten får medikamenter som gjør vedkommende sløv og passiv. Ikke fordi det er bra får vedkommende på noen måte, men fordi personen  blir lettere å ha med å gjøre for de ansatte. 

- Under tvangsinnleggingen bistår politiet, og personen påsettes håndjern. Ikke fordi personen regnes som farlig, men kun fordi politidistriktet har dette som en rutine ved tvangsinnleggelser.  

- En pasient klager på tvangsmedisineringen, men når klagen behandles i kontrollkommisjonen er pasienten neddopet og derfor ute av stand til å argumentere. 

- Pasienten får elektrosjokkbehandling, mot sin vilje. 

- Pasienten som utsettes for tvang blir ikke informert om sine rettigheter og muligheten til å klage. 

- Det legges sterke restriksjoner på telefonbruk, kontakt med pårørende, og muligheten til å ha et seksualliv.  



Innesperring

De kaller det for "skjerming". Noe de gjør for å beskytte personen mot verden utenfor. Norsk forskning viser at det er store likheter mellom skjerming og isolering.  Siden 1997 har Den europeiske torturkomitéen oppfordret de europeiske stater til å redusere bruken av skjerming. Dette ser det ut til at norske myndigheter velger å se bort i fra. Hvis de senere ikke klarer å bevise at den innesperrede er psykisk syk, kan de ordne dette ved å gi kraftige medisiner, slik at personen virkelig blir psykisk syk. Mange av de som er psykisk syke i dag, er det på grunn av den behandlingen de får. 


Hva er en psykisk lidelse?

Hva slags folk som regnes som psykisk syke har variert gjennom tiden. For noen tiår siden ble folk regnet som psykisk syke og behandlet fordi de var homofile. I Sovjetunionen risikerte folk som protesterte mot myndighetenes politikk å bli tvangsinnlangt. De opererte med en egen diagnose for folk som har en sykelig trang til å motsi myndighetspersoner og nekter å tilpasse seg. Folk med vanskelig identifiserbare somatiske sykdommer, for eksempel allergier, har alltid vært i faresonen. 

I dag har man blant annet en egen diagnose for barn som er mer aktive en normalt (ADHD). Hvis man er unormal på den måten at man for eksempel er født med et unormalt sterkt følelsesliv, eller er uvanlig kreativ eller impulsiv risikerer man også slik forfølgelse.  



Juklerød-saken - Forfølgelse fra de lokale myndighetene

At tvangsinnleggelse kan brukes for å fjerne brysomme personer er, Juklerød saken et eksempel på. I 1968 ble Arnold Juklerød valgt til å lede en aksjon mot nedleggelse av Holtane skole i Kragerø, hvor hans yngste datter skulle begynne. Han hevdet at nedleggelsen var i strid med loven, anskaffet seg skrivemaskin og sendte avisene mange leserbrev.

Tre år etter foreldreaksjonen endte en konflikt med kona med at han ble tvangsinnlagt i psykiatrien 22. november 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0. Religiøs kverulanttype», og ble tvangsmedisinert med legemidlene Trilafon, Akineton og Peragit.

Det var altså paranoide vrangforestillinger når han hevdet at kommunen brøt loven, og det var derfor nødvendig å dope ham ned. 

Juklerød kjempen et lang og hard kamp for å bli sluppet ut og bli friskmeldt. Først i 1995 innrømmet skolemyndighetene at de hadde brutt loven i saken og at de hadde hevdet Juklerød var sinnsyk for å avfeie kritikken.  

I dag hevdes det at Juklerød var frisk før tvangsinnleggelsen. En kommisjon som ble nedsatt i 1988 hevdet at han i verste fall led av en "symptomfri sinnssykdom" (hva nå det er).



Hva sier den Europeiske menneskerettighetskommisjonen?

ARTIKKEL 3 
Forbud mot tortur 
Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

ARTIKKEL 5 
Retten til frihet og trygghet 
1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov: a. lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol; b. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt; 8 9 c. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det; d. frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet; e. lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere; f. lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering. 
2. Enhver som blir pågrepet, skal straks bli underrettet på et språk han forstår, om grunnene til pågripelsen og om eventuell siktelse mot ham. 
3. Enhver som blir pågrepet eller berøvet friheten i samsvar med bestemmelsene i avsnitt 1.c i denne artikkel, skal straks bli stilt for en dommer eller annen embetsmann som ved lov er bemyndiget til å utøve domsmyndighet, og skal ha rett til hovedforhandling innen rimelig tid eller til løslatelse under saksforberedelsen. Løslatelse kan gjøres betinget av sikkerhet for frammøte ved hovedforhandling. 
4. Enhver som er pågrepet eller berøvet sin frihet, skal ha rett til å anlegge sak slik at lovligheten av frihetsberøvelsen raskt skal bli avgjort av en domstol, og at hans løslatelse blir beordret dersom frihetsberøvelsen er ulovlig. 5. Enhver som har vært offer for pågripelse eller frihetsberøvelse i strid med bestemmelsene i denne artikkel, skal ha rett til erstatning som kan inndrives.

ARTIKKEL 6 
Retten til en rettferdig rettergang 
1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlig orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser

ARTIKKEL 8 
Retten til respekt for privatliv og familieliv 
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.



Det er blitt foreslått lovendringer i Norge som begrenser denne tvangsbruken. Foreløpig er de blitt forkastet. Det er blant annet blitt foreslått et absolutt forbud mot tvangsmedsinering av pasienter som aktivt motsetter seg medisinering. Forslaget ble tidd i hjel, og motarbeidet av de som utfører overgrepene.


Tips til videre lesning: 


Boken «Overgrep i psykiatrien» av menneskerettighetseksperten Gro Hillestad Thune tar for seg 70 pasienthistorier som Thune mener illustrerer brudd på grunnleggende rettigheter. Boken forteller om overgrep mot pasienter på en måte som mange av oss vil føle ubehag ved å lese. Boken konkluderer med at det er sannsynlig at Norges praksis ville ha blitt dømt i Strasbourg.